Om oksene våre
Vi har som regel flere forskjellige typer storfe hos oss.
De fleste er av typen NRF (Norsk Rødt Fe), men vi har også andre blandinger.
Når vi mottar dyr, så skal disse registreres i Animalia, et offentlig register for storfe.
Det er her dyrene spores, hvor de er født, hvor de vokser opp og hvem som leverer de til slakt.
I Animalia ligger det også inne rasefordeling i % og en hel del andre data,
slik som vekt, fødselsdato, prisen vi må betale pr stykk og etter hvert slaktevekt og oppgjør for slakt.
Alle disse opplysningene er vi pliktige å oppgi, sammen med eventuelle opplysninger om noen blir syke
og derfor får medisin. På den måten kan alt om dyrene spores, og vi kan være trygge på at vi leverer
trygg og god mat.
Av og til får vi for eksempel okser av rasen Hereford, som er en gammel Engelsk kjøttrase.
Denne rasen er stambokført i England tilbake til 1846.
Rasen kom til Norge i 1950.
Dette er en nøysom og rolig rase, som spiser alt de får, og vokser godt.
Når det passer slik, så får vi også noen av den mellomstore Franske kjøttrasen Limousin.
Disse får vi fra en god oppdretter fra Os.
Det påstås at disse kan spores 16 000 år tilbake i tid.
Rasen er stambokført tilbake til 1866, den kom til Norge på 1970 tallet.
Disse er større, og vokser veldig godt. De har mye mer muskelmasse en f.eks NRF,
og muskelfibrene er tynne, slik at kjøttet blir naturlig mørere.
De fleste vi har er av rasen NRF(Norsk Rødt Fe) som er vår egen melke og kjøttrase.
Dette er en rase som igjen er en blanding av Hedemarksfe, Svensk rød og hvit bodskap og den Finske rasen Ayrshire.
Noen har litt gener fra den Sveitsiske kjøttrasenSimmental, avlet frem for melk og kjøttproduksjon siden 1600 tallet.
God europeisk blanding der altså.
Hereford okse
Limousine okse
NRF okse
Om sauene våre
Vi har også sauer på Kvamme Gard.
Disse er av typen Norsk Kvit Sau.
Norsk kvit sau er en norsk rase av crossbredtypen som egentlig er en «syntetisk» rase.
Det vil si at siden 1970 tallet har ulike norske og utenlandske crossbredraser blitt krysset sammen,
slik at svært mye av den norske sauen i dag er krysninger.
Dette har medført at rasebetegnelsen norsk kvit sau ble innført i 2000/2001.
Den norske kvite sauen er en relativt uensartet rase, men i hovedtrekk er den mer spedlemmet,
rasktvoksende, fruktbar og kjøttfull enn for eksempel den opprinnelige dalasauen.
I sauekontrollen utgjorde norsk kvit sau 69 % av søyene i 2006.
Det er Norsk Sau og Geit (NSG) som driver det organiserte avlsarbeidet for norsk kvit sau.
I 2006 var det ca 100 væreringer med norsk kvit sau i drift.
Hos oss har vi også rundt 25-30 vinterfora sau.
Hvert år får vi lam av ca 15-20 av disse, som på et godt år kan gi oss 30-40 lam.
Det gir oss muligheten for å sende rundt 25 lam og 10 sauer til slakt årlig.
Sauene går ute på beite fra midten av mai og til ut i slutten av september.
Beitene våre er en del av byfjellet i Beregn, men på høsten tar vi de hjem og lar de gresse på det som vokser opp igjen etter at vi har høstet innmarken for andre gang.
Da nyter de godt av det saftige og gode gresset der den siste måneden før vi sender de til slakt.
Vi tar så inn de som skal få bli, og da blir de klippet.
Ullen blir sortert og sendt til mottak, som sender det videre til ullfabrikker i Norge og utlandet.
